Alle kropper kan danse
- Aug 16
- 5 min read
Pedagogseminaret Funksjonsmangfold i danseundervisning er vel gjennomført.
Vi ser tilbake på to verdifulle dager med faglige og mellommenneskelige møter som berørte, utfordret og ga oss økt kunnskap om funksjonsmangfold, og om hvordan vi kan skape inkluderende rom for alle kropper i dansepraksis og undervisning.
Dansekrafts visjon med seminaret var å utfordre tanken om at dans er forbeholdt bestemte kropper, fysiske forutsetninger eller grader av mobilitet. Dans skal være for alle - uavhengig av synlige eller usynlige funksjonsvariasjoner.
Bakgrunn for seminaret var inspirasjon fra PRODA nasjonalt sitt seminar tidligere i år med tittel Pedagogen som døråpner for økt funskjonsmangfold.
I dialog med vår medarrangør PRODA sentralt, ble seminaret kuratert med blikk for hvordan dansepedagoger og aktører i dansefeltet kan møte og ivareta ulike behov, erfaringer og forutsetninger. For selv om mangfold er et begrep som ser pent ut på papiret, kan ordet miste både sin mening og verdi dersom det ikke følges av bevisstgjøring og handling i praksis.
Målet var derfor at deltakerne skulle få både økt kunnskap og konkrete verktøy gjennom faglige innlegg, praktisk arbeid, casearbeid og erfaringsdeling.
Språk og begreper
Eivind Breilid fra Balansekunst sto for den faglige innledningen Funksjonsmangfold -begreper, perspektiver og holdninger.
Balansekunst arbeider ut fra en forståelse av at et rikt kunst- og kulturliv trenger et mangfold av perspektiver og stemmer. Men i hvilken grad speiler egentlig norsk kulturliv samfunnet? Dette var ett av spørsmålene Breilid inviterte deltakerne til å reflektere over.
Mange personer med funksjonsnedsettelser opplever en normalisert ekskludering som følge av negative holdninger, lave forventninger og manglende interesse for kunstnere med funksjonsnedsettelser. Dette kommer fram i kunnskapsrapporten Tilgjengelige kunstnerskap?, som identifiserer drivkrefter og barrierer for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne utdanne seg til og arbeide som profesjonelle kunstnere i Norge.
Én av fem nordmenn i yrkesaktiv alder oppgir at de har en funksjonsnedsettelse. Tilgjengeliggjøring og tilrettelegging for deltakelse er derfor ikke et spørsmål som angår noen få, men en viktig forutsetning for at flere skal kunne delta i både kulturlivet og samfunnet for øvrig.
En av aktørene i dansefeltet som over tid har arbeidet aktivt med mangfold og representasjon, er DansiT koreografisk senter.
Tilgjengelig gjøring
Betty Nilsen arbeider som tilgangskoordinator ved DansiT. En av oppgavene hennes er å synstolke danseforestillinger og legge til rette for at flere kan oppleve dans på sine egne premisser.
Gjennom Danselaboratoriet og festivalen Multiplié utfordrer DansiT forestillinger om hva dans er, hvem som kan oppleve dans, og hvem som kan være dansekunstner. Betty understreket betydningen av representasjon av ulike kropper, både i kurateringen av sceniske forestillinger og i undervisning.
Å bli bevisst på egne referanser og våge å utfordre dem kan blant annet handle om å møte elever med åpenhet og nysgjerrighet. Det handler også om å gi kunstnere med funksjonsnedsettelser rom til å være kunstnere på egne premisser, uten at funksjonsnedsettelsen nødvendigvis skal definere kunsten eller kunstnerskapet.
Fra arbeidet med tilgang og representasjon gikk vi videre til kunstnerens eget perspektiv. Elen Øyen er dansekunstner og produsent ved DansiT. Hun er født med ryggmargsbrokk og har elsket dans hele livet. Som voksen ble hun introdusert for Danselaboratoriet – et møte som, med hennes egne ord, forandret henne som menneske.
Elens sterke og personlige innlegg startet med et utdrag fra soloforestillingen Interdependance. Gjennom både bevegelse og egne erfaringer ga hun deltakerne et nært innblikk i hva tilgang, tilhørighet og kunstnerisk frihet kan bety i praksis.
Videoutdrag fra Interdependance:
Om Danselaboratoriet
Danselaboratoriet er et dansekompani basert i Trondheim bestående av voksne dansere med og uten funksjonsnedsettelser. I Danselaboratoriet inviteres ulikkroppede dansere til å utforske, improvisere og koreografere dans sammen. Det blir tatt utgangspunkt i levd liv, og at alle som er interesserte i dans kan bidra.
Les mer: https://danselaboratoriet.no
Elen beskrev Danselaboratoriet som et idealsamfunn i miniatyr: Et sted der mennesket står i sentrum, ikke diagnosen. Perspektivet hennes ga samtidig en viktig inngang til seminarets andre dag, hvor deltakerne selv fikk utforske hvordan trygghet, tillit og ulike kropper kan møtes i dans.
Danse med ulike kropper
Seminarets andre dag startet med PRODA-klassen Danse med ulike kropper, ledet av Sebastian Tjørstad.
Vi begynte i en sirkel. Sebastian beskrev seg selv, hvordan han så ut, og hva han hadde på seg før presentasjonsrunden fortsatte fra person til person. Dette var tilgjengeliggjøring i praksis, men også en åpen og nær måte å møtes på. I stedet for å presentere oss gjennom yrkestitler, stillinger og utdanning, rettet vi oppmerksomheten mot mennesket som faktisk befant seg i rommet.
Det skapte en avvæpnende form for kommunikasjon og la grunnlaget for trygghet. Nettopp dette understreket Sebastian som avgjørende: Å skape et rom der alle kan være seg selv, med sin kropp og sine forutsetninger.
Videre fikk deltakerne danse med Sebastian og utforske møter mellom kropper med ulike utgangspunkt. Vi arbeidet med å gi og ta vekt, lytte til hverandres bevegelser og finne muligheter sammen. Å danse med en partner uansett kropp krever både trygghet, tillit og tilstedeværelse.
Gjennom klassen fikk vi erfare at alle kropper kan danse. Det handler ikke om å få alle kropper til å bevege seg likt, men om å være nysgjerrig på hvilke bevegelser, uttrykk og muligheter som allerede finnes.
Fra refleksjon til praksis
Etter lunsj introduserte Eivind Breilid deltakerne for casearbeid. Pedagogene tok utgangspunkt i situasjoner og problemstillinger fra egen undervisningspraksis, før vi delte erfaringer og reflekterte sammen i plenum.
Arbeidet synliggjorde at det ikke alltid finnes ett riktig svar eller én løsning som passer alle. Inkludering krever at vi stiller spørsmål, lytter og våger å undersøke egne vaner, holdninger og forventninger. Det krever også at vi retter oppmerksomheten mot muligheter fremfor begrensninger.
Seminaret ga oss ingen ferdig oppskrift på en inkluderende dansepraksis. Derimot ga det oss nye perspektiver, konkrete verktøy og viktige spørsmål å ta med videre. Kanskje begynner det nettopp her: med viljen til å åpne døren, skape trygghet og møte hvert menneske med nysgjerrighet.
For når rommet åpnes for flere kropper, åpnes det også for flere uttrykk, erfaringer og måter å forstå hva dans kan være.
Tusen takk til alle deltakerne for åpenhet, engasjement og verdifulle refleksjoner – og til våre faglige bidragsytere Eivind Breilid, Betty Nilsen, Elen Øyen og Sebastian Tjørstad for kunnskapen, kunsten og erfaringene dere delte med oss.
Seminaret ble arrangert av Dansekraft - kompetansesenter for dans og PRODA profesjonell dansetrening.
Se reel fra seminaret her:
Comments