I bevegelse

Velkommen til vår spalteserie I bevegelse. Her blir du kjent med menneskene som er med på å forme dansefeltet i Møre og Romsdal. Hver måned møter vi en ny stemme- en danser, pedagog eller kunstner som deler sin historie, sitt engasjement og sitt perspektiv på dansen.

Denne gangen blir vi kjent med dansekunstner Yalena Figueroa Diaz.

– Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn i dans/kunst?

Jeg heter Yalena og kommer fra Cuba, og har viet hele livet mitt til dansen. For meg er dans en livsstil.

Hvis du er født på Cuba, danser du før du kan snakke – som cubanere har vi dans i blodet; det renner gjennom årene våre, det er en del av identiteten vår. Da jeg var tre år gammel gikk jeg med moren min forbi en liten danseskole. Der så jeg barn som danset, og jeg ble stående og se på i timevis, klasse etter klasse. Da forstod moren min at dans var min vei. Jeg begynte å danse da jeg var tre år, selv om minstealderen for første opptak var fem. Alle disse årene forberedte jeg meg til å komme inn på en profesjonell ballettskole på Cuba. Da jeg var ni år, tok jeg opptaksprøvene og ble tatt opp. Jeg fullførte da jeg var femten. Jeg husker at vi begynte 40 elever, men bare 6 ble uteksaminert. Danseskolene på Cuba er svært krevende.

I ungdomsårene begynte jeg å utforske andre kunstneriske uttrykk innen dans, som moderne dans, danseteater, pantomime, samt folkedans og populærdans. Jeg studerte alle disse ved ulike skoler. I Havanna finnes det mange skoler og andre dansekompanier hvor man kan studere dans, og alle holder høyt nivå.

Jeg begynte ved Kunstuniversitetet på Cuba (ISA) for å ta en bachelorgrad i dans, med spesialisering i folkedans. Å studere der ga meg et nytt perspektiv – universitetet utdanner ikke bare dansere, men kunstnere, regissører, kunstkritikere og lærere. Forskjellen mellom en danser og en kunstner er at danseren har god teknikk og fysisk forberedelse, mens kunstneren har en egen identitet, forteller en historie gjennom dans og har kunnskap om kinesiologi, fysiologi, psykologi og anatomi, samt en dyp teoretisk forståelse av hvordan kroppen fungerer.

Etter at jeg ble uteksaminert, begynte jeg å jobbe for den kubanske TV-balletten i ett år. Der lærte jeg mye om direktesendinger – hvordan man jobber med publikum og kamera, lys, kostymer, koreografi, og hvordan musikere, sangere og mer enn 50 dansere kan dele samme scene uten rom for den minste feil.

Senere flyttet jeg til Europa sammen med mannen min. Vi bodde i Spania og besøkte 11 land med bobil. Når man reiser, lærer man om ulike kulturer, og jeg tror det er en stor kilde til inspirasjon for enhver danser. Etterpå flyttet vi til Oslo, hvor jeg begynte å studere norsk og undervise i salsa gjennom SalsaNor – et selskap grunnlagt i 1999 som regnes som den største salsa-organisasjonen i Norge. Senere bestemte vi oss for å flytte til Kristiansund, og her er vi nå.

 – Hva jobber du med akkurat nå, og hva brenner du mest for i kunst- og dansefeltet?

Når man nærmer seg 30 år og har danset profesjonelt hele livet, er ikke kroppen den samme som da man var 20. Men da har man noe enda viktigere – erfaring og kunnskap. Det viktigste for meg nå er derfor å undervise og dele alt jeg har lært.

Jeg brenner for pedagogikk; jeg elsker å undervise og se elevene mine utvikle seg.

Akkurat nå holder vi et salsakurs for voksne på onsdager, og hver uke melder flere seg på. Jeg synes det er veldig positivt for lokalsamfunnet, fordi dette er første gang vi tilbyr salsakurs i Kristiansund, såvidt jeg vet. På mandager og tirsdager reiser jeg til Sunndalsøra for å undervise åtte barnegrupper, fra 4 til 15 år. Etter påskeferien skal jeg starte et salsakurs i Halsa på torsdager. Jeg tror det er stor interesse for latinamerikanske rytmer i Møre og Romsdal, for dette er veldig populært i Oslo, men nesten ikke-eksisterende her.

– Hvordan opplever du danse- og kunstfeltet i Kristiansund og regionen?

Jeg synes kunst generelt blir godt mottatt av folk her i Kristiansund – det finnes stor variasjon og høy kvalitet. Det er flott at lokalsamfunnet støtter kunstnere som jobber med å skape festivaler, utstillinger, konserter og prosjekter. Jeg mener at Normoria spiller en viktig rolle og gjør en god jobb med å gjøre folk stolte av byen sin, takket være deres engasjement og dedikasjon til kunst og kultur. Jeg kan ikke se noen begrensninger for Normoria. Det er unikt. 

– Har du et minne eller øyeblikk fra ditt arbeid som du husker spesielt godt?

Jeg husker da jeg forberedte meg til opptaksprøvene til kunstuniversitetet. Vi var rundt ti studenter som ønsket å ta danseteknikk-klasser med en av Cubas største danselærere. Han hadde bare tid klokken sju om morgenen, og jeg husker at alle var i klasserommet allerede klokken halv sju, klare til å begynne. Det var da jeg forstod at talent ikke er nok – du trenger disiplin og en sterk vilje hvis du vil være ambisiøs.

– Hva ser du mest fram til denne våren?

Det må være at det blir varmere!! Vel, spøk til side: Jeg er som nevnt godt i gang med flere salsakurs, samt å undervise ungdommer på kulturskolen i Sunndal. Skulle det dukke opp flere tilbud via Proda, ville jo det været fantastisk. Jeg må innrømme at det å lære opp dansere som er ganske flinke fra før, gir meg ekstra inspirasjon.

– Tre ord som beskriver hva dans betyr for deg:

Disiplin, vilje, liv.

Tusen takk til Yalena for at du delte din historie med oss. Vi gleder oss til å følge deg videre, og lykke til med videre prosjekter!