I Bevegelse - nøtteknekker spesial

Velkommen til vår faste spalteserie I bevegelse. Her blir du kjent med menneskene som er med på å forme dansefeltet i Møre og Romsdal. Hver måned møter vi en ny stemme- en danser, pedagog eller kunstner som deler sin historie, sitt engasjement og sitt perspektiv på dansen.

Denne gangen blir vi kjent med kunstnerisk og faglig leder ved Operaens Ballettsenter i Kristiansund, Catherine Smirles Ingebrigtsen. Anledningen er årets oppsetning av Nøtteknekkeren, som nylig ble spilt for første gang i Normoria – i ny drakt, i nytt hus og med helt ny scenografi.

Catherine Smirles Ingebrigtsen

Hva betyr Nøtteknekker-tradisjonen for deg – både som kunstnerisk leder og som dansekunstner?

Nøtteknekker er noe jeg husker fra barndommen. Vi dro til London for å se nøtteknekker flere gang og jeg husker det som en helt magisk opplevelse. 

Når Alistair Powell kom med ideen om å skap en nøtteknekker i Kristiansund så ble jeg raskt revet med og det var begynnelse på et langt eventyr for meg, for Ballettsenteret og for Operaen i Kristiansund. 

Etter hvert ble det til en tradisjon. Elevene får lov å vokse gjennom rollen de får hvert år og vi får mulighet til å skreddersy produksjonen etter deres kunnskap og evner. Ingen 2 produksjoner er helt lik. 

Som dansekunstner har jeg fått muligheten til å virkelig fordype meg i musikken, historien og mulighetene som finnes. Årets produksjon er bare begynnelse på en ny kapittel, en oppdagelses reise inni muligheter som eksisterer i Normoria og i denne nye scenografien som vi har. 

Kan du ta oss med bak kulissene – hva har vært den mest inspirerende delen av prosessen med årets Nøtteknekker?

Det er klart at å få muligheten til å skape en ny produksjon i et nytt hus har vært både inspirerende og skummelt. 

Helt fra begynnelsen av prosessen for over to år siden har det vært utfordrende å ikke gå tilbake til trygge gamle ideer, men samtidig ta vare på det som jeg mener er viktig i forestillingen. Med nye kulisser og kostymer kommer nye inspirasjons kilder, men jeg måte også tenke på hvordan elevene ville oppleve alt det nye fordi dette er så veldig viktig for dem. De har forventning til hva forestilling skal være. 

Når jeg jobber med Nøtteknekkeren må jeg alltid sette meg inni hvilke elever som skal fylle de forskjellige rollene. Hver enkelt av de tar med seg noe eget inni rollen de får. Det er utrolig inspirerende å se hvordan de utvikler seg gjennom prosessen. 

Det som har vært spesielt i år med den nye produksjonen er den utfordring som ligger i ordet «ny» og den forventningen det har skapt.

Jeg utfordret meg selv til å gå tilbake inni musikken og handlingen og jakter på nye måter å tolke det uten å gå for langt utenfor de forventningene som publikum har. 

Hvilke pedagogiske valg har vært viktigst for deg i arbeidet med danserne denne sesongen?

For meg er det alltid viktig at jeg finner en rollebesetning som gir elevene størst mulighet til å utvikle seg. Det er ikke bestandig at elevene skjønner de valgene som er tatt, men hver gang vi går i gang med Nøtteknekkeren blir vi nødt til å finne ut hvordan vi kan få den beste produksjon vi kan med de elev ressursene vi har. Samtidig må vi tar vare på elevenes utvikling og forventning til rollene. Årets produksjon var spesiell- også for elevene siden det var så mye nytt. 

De nye kostymene ga nytt liv til enkelte roller, med muligheter for nye type bevegelser. De eldste elever fikk muligheten til å være med å skape helt nye roller og sette standard for de rollene i årene fremover. 

Hvilke kunstneriske valg har vært viktigst for deg i arbeidet med danserne denne sesongen?

Det ble tatt et par kunstneriske valg som jeg tror har skapt noe nytt i årets Nøtteknekker. 

Jeg ønsket å gi akt 2 bedre flytt en tidligere så jeg bestemt at hver enkel stykke skulle gli videre til neste uten den lengere stopp mellom.

Rollene til dukkene harkekin og kolombine ble endret tilbake som de var opprinnelig med dans bare i selskapet i første akt, men danset fikk en ny dimensjon med bruk av den musikken som ble tidligere brukt til soldat dukkene.

Det ble også satt in noen nye roller. Pingviner, og ungdomsmus. Begge disse ga forestilling en ny dimensjon men det var ungdomsmus som ble årets overraskelse. Rollen var i utgangspunkt tenkt som ganske liten og hovedsakelig som hjelpere for de små musene men underveis ble jeg inspirert av de 2 dansere til å utvikle rollen slik at de fikk en helt spesiell plass som komiske assistenter til musedronningen gjennom hele forestillingen. 

Hvordan ønsker du at publikum – både de som kjenner Nøtteknekkeren godt og de som ser den for første gang – skal oppleve årets forestilling?

Jeg ønsker at de skal finne glede og magi i årets forestilling. 

Hva håper du denne produksjonen kan bety for Ballettsenteret, for danserne og for dansefeltet i regionen fremover?

Jeg ønsker at denne produksjon skal fortsett å gi elevene og publikum en magisk førjuls opplevelse. Jeg håper at elevene vil fortsette å glede seg fra år til år, og at de vil fortsette å spørre i desember «hva blir vi på nøtteknekker neste år?»

Har du et favorittøyeblikk i årets forestilling – et øyeblikk du alltid gleder deg til å se på scenen?

Det er så mange favoritt øyeblikk men kanskje et av høydepunktene i år er blomster valsen. Det var en tung prosess for 7 klasse å lære hele denne koreografien og en stund tvilte jeg på om vi ville bli ferdig, men når jeg ser de på scenen blir jeg ekstremt stolt fordi de fikk det til. 

Når du ser tilbake på høsten som har gått, hva har vært det mest meningsfulle i arbeidet ditt?

Høsten 2025 har vært så full av utfordringer at jeg har ikke hatt tid til å reflektere så mye, men som alltid når vi er ferdig med en forestilling så føler jeg at gleden som stråler fra danserne på scenen er verdt alt strevet. Den mestringsfølelse de viser er så verdifull. 

Takk til Catherine for at du delte dine tanker og refleksjoner med oss. Alle foto: Heine Schjølberg