I bevegelse

Velkommen til vår spalteserie I bevegelse. Her blir du kjent med menneskene som er med på å forme dansefeltet i Møre og Romsdal. Hver måned møter vi en ny stemme- en danser, pedagog eller kunstner som deler sin historie, sitt engasjement og sitt perspektiv på dansen.

Denne gangen blir vi kjent med dansekunstner Tonje Aas Molnes.

Tonje Aas Molnes

– Kan du fortelle litt om deg selv og veien din inn i dansen?

Veien min inn i dansen startet egentlig litt sent, men bevegelse har alltid vært en rød tråd i

livet mitt. Jeg vokste bokstavelig talt opp i en turnhall, hvor moren min var trener, og jeg gikk

senere over til sportsdrill, hvor jeg var en del av landslaget i 12 år.

Likevel har jeg alltid hatt et sterkt kreativt driv, og har danset rundt så lenge jeg kan huske.

Mine to aller største inspirasjonskilder i oppveksten var VHS-kassetter med Cats og

Riverdance – jeg spilte dem så mye at jeg til slutt kunne begge forestillingene helt utenat

(kan de fortsatt).

Min første ordentlige danseklasse var da jeg startet på danselinjen på videregående. Der ble

jeg fullstendig hektet, og siden har jeg ikke klart å gi meg. Ferden gikk videre til Bårdar

Danseakademi, og etter utdannelsen har karrieren vært en fantastisk reise med prosjekter i

både inn- og utland. Med mange inspirerende kurs i Japan, New York, Amsterdam, Helsinki,

Barcelona.

-Hvordan vil du beskrive ditt kunstneriske uttrykk, og hva er det som inspirerer deg i arbeidet ditt?

Som danser er jeg veldig fysisk i uttrykket mitt, noe som nok henger sammen med

bakgrunnen fra turn og drill. Jeg er veldig glad i å utfordre fysikken og søke nye uttrykk. Selv

om grunnmuren i min egen dans er den samme, henter jeg mye inspirasjon i å samarbeide

med kunstnere fra andre disipliner.

Min siste forestilling fant for eksempel sted i en kirke sammen med en organist. Det hadde

jeg aldri gjort før, og jeg takket ja til oppdraget før jeg i det hele tatt hadde hørt musikken.!

Da jeg først hørte den, var det ulikt alt annet jeg hadde vært borti, og jeg tenkte: «Hvordan i

alle dager skal jeg løse dette?» Etter en lang prosess knakk jeg koden, fant rytmen og

oppdaget helt nye måter å uttrykke meg på. Det var en spennende utvikling fra en smule

panikk til dyp inspirasjon.

Jeg drives generelt av kontraster, utfordringer og det fysisk ekstreme., Jeg har både tatt livet

av krigere på Operaen, hengt i klatresele i en trappoppgang og danset i et basseng omringet av publikum.

Tonje Aas Molnes i høyt svev. Foto: Tone Molnes

-Hva arbeider du med akkurat nå, og hva er det du er mest nysgjerrig på i din kunstneriske praksis for tiden?

Akkurat nå har jeg nettopp lagt bak meg Giskespelet, hvor jeg hadde gleden av å være

koreograf for et fantastisk ensemble på Sunnmøre. Fremover venter et helt annet type

prosjekt: Jeg skal nemlig bli mamma for andre gang! Den kunstneriske aktiviteten blir derfor

satt litt på vent i en periode. Likevel merker jeg at nysgjerrigheten min for tiden retter seg

mot akkurat dette, hvordan det å gå inn i en boble med småbarnsliv og permisjon kan gi nye

impulser, og hvordan morsrollen etter hvert vil prege og berike mitt kunstneriske uttrykk når

jeg er tilbake.

-Hvordan opplever du dansefeltet i Møre og Romsdal i dag, og hva tror du kan bidra til videre utvikling?

Det er mye spennende som skjer i Møre og Romsdal, men Dansefeltet i Ålesund oppleves

dessverre som litt labert for tiden, og jeg skulle inderlig ønske at vi var flere profesjonelle

dansere som holdt til i regionen. Det som redder meg, og som er vakkert, er det tverrfaglige

kunstnermiljøet. Vi har et veldig godt samhold på tvers av sjangre, og jeg samarbeider mye

med lokale kunstnere fra andre felt. For videre utvikling tror jeg flere faste visningsarenaer

og bedre økonomiske rammer for frie scenekunstnere i distriktene er helt avgjørende for å

trekke til seg og holde på dansekunstnere.

-Finnes det et sted, et møte eller en opplevelse som har satt et særlig avtrykk i deg som dansekunstner?

Det er så utrolig mange. Hver eneste produksjon bringer med seg nye mennesker som man

blir oppriktig glad i. Men om jeg skal trekke frem noe spesielt, må det være «Vandreren», en

utendørs forestilling jeg satte opp midt i Ålesund sentrum. Som frilanser skriver man altfor

mange søknader, og plutselig klaffet alt. Vi samlet et fantastisk team og skapte en helaftens

forestilling på bare to uker. Det å oppleve hvordan alle kunstnerne la igjen en bit av seg selv

i prosjektet, og hvordan byen ble transformert, har satt spor i meg.

-Hva håper du at publikum skal sitte igjen med etter å ha opplevd dansen din?

Jeg håper først og fremst at de sitter igjen med en ren følelse. Det behøver ikke

nødvendigvis være en behagelig følelse, men jeg ønsker at de skal oppleve noe de kanskje

aldri har erfart før. Publikum trenger absolutt ikke å «forstå» dansen intellektuelt, så lenge de

kjenner den på kroppen.

-Hvordan finner du ny bevegelse når du står fast eller trenger ny inspirasjon?

Da må jeg rett og slett fjerne meg helt fra materialet og gjøre noe fullstendig annet. Jeg

setter på helt ny musikk, tar en pause fra studioet og spiser en is. Da pleier hodet å nullstille

seg, og inspirasjonen sniker seg tilbake.

-Hvilke drømmer eller prosjekter ønsker du å utforske videre framover?

Jeg drømmer om å fortsette å utfordre grensene for hvor dansen kan eksistere, gjerne

gjennom enda flere stedsspesifikke prosjekter utendørs.

-Hvis du kunne gi ett råd til en ung person som ønsker å satse på dans – hva ville det vært?

Ikke gi opp! Jeg var ikke den flinkeste i klassen da jeg startet, men jeg hadde en jernvilje.

Jeg ga meg aldri, og i dag, 20 år senere, lever og jobber jeg fortsatt av og med dansen. Vilje

slår talent hver dag.

-Tre ord som beskriver hva dans betyr for deg:

Frihet, viljestyrke og fellesskap.

Tusen takk til Tonje for at du delte din historie med oss. Vi gleder oss til å følge deg videre, og lykke til med videre prosjekter!