Verdien av dans

NOKU-konferansen 2026 er ved veis ende, og Dansekraft fikk delta på to inspirerende dager der temaet var Verdien av kultur. Gjennom foredrag, samtaler og parallellsesjoner ble kunstens og kulturens betydning for folkehelse, demokrati og samfunnsutvikling løftet fram.

For oss som regionalt kompetansesenter for dans var det særlig interessant å lytte etter hvordan disse perspektivene også gjelder dansen. For når vi snakker om kulturens verdi, snakker vi samtidig om verdien av bevegelse, fellesskap, ytringsfrihet og menneskelige møter.

Statssekretær Trude Storheim

Statssekretær Trude Storheim i Kultur- og likestillingsdepartementet understreket i konferansens åpning at kultur bidrar til å skape motstandsdyktige lokalsamfunn, og at investering i kultur er blant de mest treffsikre investeringene vi kan gjøre. Det er et perspektiv som resonnerer godt med dansefeltet, hvor kunstneriske opplevelser og deltakelse skaper tilhørighet, engasjement og fellesskap på tvers av alder, bakgrunn og erfaring.

Hva vet vi om kulturens verdi?

I foredraget Uten fakta, bare mening – hva vet vi egentlig om verdien av kultur? presenterte Einar Stephan fra Agenda Kaupang forskning og erfaringer som peker i samme retning: Kulturdeltakelse henger sammen med bedre psykisk helse, økt tilhørighet og sterkere lokalsamfunn.

Verdien av kultur var årets tema under NOKU-konkeransen

Et viktig poeng var at kulturfeltet må bli bedre til å synliggjøre verdien av det vi skaper. Kultur er ikke bare noe hyggelig som kommer i tillegg til andre samfunnsoppgaver. Kultur bidrar til å møte noen av de største utfordringene kommunene står overfor, enten det handler om ensomhet, utenforskap eller folkehelse.

For dansefeltet er dette et viktig perspektiv. Dans skaper rom for mestring, fellesskap og deltagelse. Verdiene oppstår ikke bare på scenen, men også i møte mellom mennesker.

Dans som menneskelighet

Et av konferansens mest inspirerende innslag var visningen av dansefilmen Wind Between the Islands, etterfulgt av en samtale mellom dansekunstner Tendai Makurumbandi og kultursjef Toril Skram.

På spørsmål om hva han ønsket å formidle med filmen, svarte Makurumbandi:

"Menneskelighet. Jeg ville vise at bevegelse er folk."

Fra venstre: Konferansier Hannah Wozene Kvam med kultursjef Toril Skram og dansekunstner Tendai Makurumbandi.

I filmen møter vi dansere på tvers av generasjoner, erfaringer og livssituasjoner. Profesjonelle dansere, barn, voksne og eldre deler det samme kunstneriske rommet. Resultatet er et sterkt bilde på hvordan dans kan være et språk som binder mennesker sammen.

Når vi ser dans som noe mer enn teknikk og forestillinger, blir dens verdi tydelig. Dans handler om relasjoner, identitet og tilhørighet. Den minner oss på at vi først og fremst er mennesker i bevegelse.

Dans som motstandskraft

Forfatter og kulturkommentator Mariken Lauvstad løftet fram hvordan kunst og kultur er avgjørende for et samfunns motstandskraft. Hun pekte på betydningen av å møte kunst og kultur tidlig i livet, fordi erfaringene vi gjør oss former hvordan vi ser verden og hverandre.

Kunst gir oss mulighet til å forestille oss andre perspektiver, andre historier og andre framtider. Samtidig skaper den sosiale og relasjonelle verdier som styrker fellesskapene våre.

Dette perspektivet er særlig relevant for dansen. Gjennom kroppen undersøker vi både hvem vi er og hvordan vi lever sammen med andre. Dans kan være en arena for utforskning, refleksjon og ytring, uten krav til prestasjon eller fasitsvar.

Kanskje ligger noe av kulturens egenverdi nettopp her: i muligheten til å dyrke noe som ikke nødvendigvis skal måles, vurderes eller prestere, men som gir mening fordi vi er mennesker.

Dans og folkehelse

Et annet høydepunkt var presentasjonen av prosjektet Kultur på resept, som utforsker hvordan kulturell deltakelse kan inngå som en del av helsefremmende arbeid.

Gjennom organiserte gruppeaktiviteter får deltakerne mulighet til å oppleve fellesskap, mestring og økt livskvalitet. Flere norske kommuner prøver nå ut ordningen for ulike målgrupper, blant annet ungdom med begynnende skolefravær og personer som opplever psykiske helseutfordringer.

Fra venstre: Ann Kristin Nordal, Marit Stranden, Inger Lise Rostad og Anna Stina Næss

For oss i Dansekraft er dette særlig interessant. Gjennom prosjekter som Steps Dansekollektiv har vi allerede erfart hvordan dans kan skape nye møteplasser og bidra til økt livskvalitet langt utenfor dansestudioet.

Potensialet for å arbeide mer tverrsektorielt med dans er stort. Dans kan være kunst, aktivitet, fellesskap og folkehelse – samtidig.

Sammen om et danseløft

Parallellsesjonen Sammen om et danseløft samlet representanter fra dansefeltet, kultursektoren og Sparebankstiftelsen Nordvest til en samtale om hvilke muligheter og utfordringer som preger dansen i Møre og Romsdal.

Danseløftet er en satsning på dansefeltet initiert av Sparebankstiftelsen DnB.

Innledningsvis presenterte scenekunstansvarlig Anne Ekenes fra Sparebankstiftelsen DnB satsingen Danseløftet, som skal bidra til å styrke dansefeltet gjennom tiltak innen bredde, talentutvikling, produksjon og arenautvikling. Et gjennomgående perspektiv var hvordan dans kan skape verdi langt utover kunstfeltet alene, og hvordan samarbeid på tvers av sektorer kan åpne nye muligheter for både deltagelse og kunstnerisk utvikling.

I panelsamtalen løftet daglig leder i Dansekraft, Tendai Makurumbandi, fram betydningen av å skape rammer som gjør det mulig for det frie dansefeltet å utvikle seg over tid.

– Dansekunstnere speiler samfunnet og har noe å gi tilbake. Vi må åpne rom som gjør det mulig å leve av kunsten og bidra inn i lokalsamfunnet, sa han.

Dansekunstner og leder for YKS, Solveig Styve Holte, understreket dansens rolle som ytringsform og samfunnsspeil.

– Alle samfunn fortjener å bli reflektert gjennom kunst, sa Holte, og pekte på at dans gir et kroppslig handlingsrom som er viktig å verne om og utvikle.

Sammen om et Danseløft. Fra venstre: Solveig Styve Holte, Odd Einar Folland og Tendai Makurumbandi.

Samtalen dreide også inn på hvilke utfordringer som hindrer videre vekst i dansefeltet. Både Makurumbandi og Holte trakk fram mangel på infrastruktur, produksjonsmuligheter og langsiktige satsinger som sentrale utfordringer. For mange dansekunstnere i regionen er det fortsatt begrensede muligheter for å produsere og utvikle arbeid lokalt.

Likevel var tonen optimistisk. Deltakerne pekte på behovet for sterkere samarbeid mellom kunstfeltet, utdanningsinstitusjoner, kommuner, næringsliv og private stiftelser. Samtidig ble det løftet fram konkrete visjoner for fremtiden, blant annet styrking av Dansekraft som regional institusjon, etablering av flere produksjonsarenaer og utvikling av utdanningstilbud innen dans i fylket.

For Dansekraft var det særlig inspirerende å se hvordan samtalen om dans ikke bare handlet om kunst, men også om samfunnsutvikling. Når dans skaper møteplasser, arbeidsplasser, kunstneriske opplevelser og nye former for deltagelse, blir den samtidig en ressurs for lokalsamfunnene rundt oss.

For Dansekraft handler et Danseløft både om å styrke de profesjonelle kunstnerne og om å skape flere møteplasser der mennesker kan oppleve, utforske og delta i dans.

Veien videre

Etter to dager på NOKU-konferansen sitter vi igjen med en tydelig erkjennelse: Når vi snakker om verdien av kultur, snakker vi også om verdien av dans.

Dans bidrar til folkehelse, fellesskap og demokrati. Den skaper rom for menneskelighet, refleksjon og tilhørighet. Den gir oss mulighet til å møtes, uttrykke oss og forestille oss nye framtider.

For Dansekraft er dette ikke bare perspektiver vi møtte på en konferanse. Det er verdier vi arbeider med hver dag gjennom kunstnerisk utvikling, kompetansebygging og møteplasser for dans i hele Møre og Romsdal. Erfaringene fra NOKU-konferansen styrker vår tro på at dans har en viktig rolle å spille i framtidens lokalsamfunn.

Det er verdier vi trenger mer av, både i Møre og Romsdal og i samfunnet ellers.