I bevegelse
Velkommen til vår spalteserie I bevegelse. Her blir du kjent med menneskene som er med på å forme dansefeltet i Møre og Romsdal. Hver måned møter vi en ny stemme – en danser, pedagog eller kunstner som deler sin historie, sitt engasjement og sitt perspektiv på dansen.
For Ine Marie Roksvåg begynte dansehistorien som fireåring på Anetts Danceteria i Kristiansund. Der fant hun både dansegleden og et varmt fellesskap, verdier hun i dag tar med seg videre som danser og pedagog. I denne utgaven av I bevegelse blir vi kjent med hennes kjærlighet til jazzdansen, ønsket om å gi andre rom til å finne sitt eget uttrykk og håpet om en dag å kunne vende hjem og leve av dansen.
Hvordan startet din dansehistorie, og hva har vært med på å forme deg som danser og pedagog?
-Min dansehistorie startet på Anetts Danceteria da jeg var rundt fire år gammel, og det var her jeg ble værende helt til jeg gikk ut av videregående. Gjennom alle disse årene var Anetts mye mer enn bare et sted hvor jeg lærte å danse. Pedagogene og menneskene jeg møtte der, har hatt enorm betydning for utviklingen min, både som danser og pedagog. Spesielt de daværende daglige lederne, Mads Marsteen Helde og Ida Storvik, har vært viktige for å forme meg til den jeg er i dag.
Noe av det jeg tar aller mest med meg fra tiden på Anetts, er verdien av å ta vare på hverandre og skape et trygt, varmt og inkluderende miljø, samtidig som vi jobbet målrettet for å utvikle oss som dansere. Det var et sted hvor det var rom for alle, og hvor danseglede og fellesskap sto like sentralt som det å bli god i dans. En slik varme og gjestfrihet skal man lete lenge etter, og det er verdier jeg selv ønsker å videreføre i møte med andre dansere.
Det var også på Anetts jeg fikk muligheten til å undervise de yngste barna, noe som åpnet en ny dør for meg. Gjennom denne erfaringen oppdaget jeg hvor givende det var å dele dansegleden med andre og bidra til deres utvikling. Det vekket et engasjement for pedagogikk som har fulgt meg videre.
Hva er det ved jazzdans som engasjerer deg – og hva kjennetegner ditt eget uttrykk?
-Jazz er den dansestilen som har stått meg nærmest gjennom hele min dansekarriere, både på Anetts Danceteria og under utdanningen min ved Bårdar Akademiet. Det jeg fascineres mest av ved jazzdans, er friheten innenfor sjangeren og de mange mulighetene den gir. Jazz kan romme et stort mangfold av trinn, bevegelser og uttrykk, og det er nettopp samspillet mellom teknikk, groove og musikalitet som gjør at jeg alltid vender tilbake til denne stilen. Jeg liker hvordan disse elementene kan kombineres på utallige måter og gi rom for personlig uttrykk og kreativ utfoldelse.
Det er også spennende at jazzdans rommer så mange ulike undersjangre, som alle har sitt særpreg og sine egne kvaliteter. Jeg tror, og håper, at mitt eget uttrykk vil variere ut fra hvilken musikk og hvilken retning innenfor jazz jeg jobber med. Samtidig vet jeg at jeg har noen tydelige preferanser som går igjen. Jeg liker å jobbe med store, utstrakte bevegelser og et feminint uttrykk, samtidig som jeg er opptatt av å bevare den tekniske kvaliteten og formidle musikkens karakter gjennom bevegelsene. For meg er det nettopp balansen mellom disse elementene som gjør jazz er det jeg liker aller best.
Tidligere denne måneden underviste du PRODA i Kristiansund. Hva ønsket du at danserne skulle få utforske i klassen din?
-PRODA er jo et tilbud for profesjonelle dansere, og jeg synes derfor det er viktig at undervisningen holder et nivå som utfordrer deltakerne og gir dem mulighet til å utvikle seg videre. Samtidig er det viktig for meg at utfordringene kommer sammen med danseglede og rom for å utforske. Det er jo tross alt dans vi driver med, og jeg tror vi utvikler oss best når vi både blir utfordret og trives i prosessen.
Jeg ønsket også å gi alle muligheten til å oppleve det jeg selv setter aller mest pris på ved jazzdans: samspillet mellom teknikk, musikalitet, glede og personlig uttrykk. For meg handler det ikke bare om å mestre trinnene, men om å finne friheten i bevegelsene og tørre å legge sin egen personlighet i dansen. Jeg håper derfor at de sitter igjen med en følelse av å ha blitt utfordret faglig, samtidig som de har fått utforske uttrykket sitt og kjent på gleden ved å danse.
Hvordan opplever du dansemiljøet i Møre og Romsdal akkurat nå? Hva mener du skal til for at flere profesjonelle dansere skal kunne vende tilbake til, eller etablere seg og bli værende i Kristiansund og regionen?
-Jeg synes det er utrolig inspirerende å se hvor mye dansemiljøet er i utvikling, og hvor mange spennende muligheter som begynner å vokse frem. For meg, og mange andre som ønsker å jobbe profesjonelt med dans, betyr det mye å kunne se for seg en fremtid der det faktisk er mulig å flytte hjem igjen uten å måtte gi slipp på drømmen om å jobbe med det man brenner for. Utviklingen av Normoria, sammen med Operaens Ballettsenter og Kulturskolen, gjør at jeg i større grad kan se for meg at dette kan bli en realitet. Det gir meg en ekstra motivasjon og en tro på at det finnes muligheter også utenfor de største byene.
Det jeg synes er spesielt stas, er at Normoria ønsker å satse på musikalproduksjoner. Som en som selv har et stort ønske om å jobbe utøvende, synes jeg det er utrolig fint å se at det legges mer til rette for at dansere/musikalartister kan få jobbe med nettopp dette, også hjemme. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha den drømmen, og derfor betyr det ekstra mye å se at det skjer en utvikling som kan åpne flere dører for oss. Tanken på å kunne komme hjem igjen, være en del av et voksende dansemiljø og samtidig få jobbe med det jeg elsker, er noe jeg synes er utrolig motiverende.
Fortsetter utviklingen som den har startet nå, er dette helt avgjørende for scenekunstnere som vil vende hjem igjen, både for en periode og for godt.
Hva er viktig for deg å skape rom for når du underviser profesjonelle dansere med ulike erfaringer og bakgrunner?
-Det viktigste for meg er å skape et rom der alle føler seg trygge på å utforske, tolke og sette sitt eget preg på arbeidet mitt. Vi er alle forskjellige, både som mennesker og dansere, og jeg synes det er viktig å gi rom for at koreografien kan oppleves og bearbeides ulikt fra kropp til kropp. Bakgrunnen vår, erfaringene vi har med oss, hva vi er mest trent i og hvilke uttrykk vi identifiserer oss med, påvirker hvordan vi beveger oss og tolker dans. Jeg ønsker derfor å skape et miljø der det ikke finnes én fasit på hvordan noe skal se ut, men hvor den enkelte får mulighet til å utforske sitt eget uttrykk innenfor rammene av arbeidet.
Hva gir undervisningen tilbake til deg og din egen utvikling som dansekunstner?
-Det gir utrolig mye motivasjon og energi å undervise. Man gir jo mye av seg selv, og det er noe helt eget når danserne i rommet også gir tilbake. Det skaper en egen dynamikk og en følelse av at man er en stor gjeng som jobber sammen. Men mest av alt er det utrolig inspirerende å se andre danse "mine" steg og sette sitt eget preg på det. Det er noe helt spesielt med å se hvordan andre tolker og videreutvikler det du selv har skapt. Det er denne inspirasjonen jeg tar med meg videre, hver gang jeg skal arbeide med både mitt eget men også andres arbeid.
Hva tenker du at møteplasser som PRODA betyr for det profesjonelle dansemiljøet i Møre og Romsdal?
-Det gir dansere som bor i Møre og Romsdal, en mulighet til å fortsette å utvikle seg faglig og hente ny inspirasjon, selv i en mindre by hvor slike tilbud ikke er like tilgjengelig. Jeg synes det er viktig at profesjonelle dansetilbud også finnes utenfor de største byene, slik at man ikke er avhengig av å bo i Oslo for å kunne utvikle seg videre i yrket. Det gir flere muligheten til å vende hjem, samtidig som de kan fortsette å jobbe med det de brenner for. I tillegg bidrar det til å styrke det lokale dansemiljøet ved å samle kompetanse, erfaring og engasjement på ett sted.
Jeg synes også PRODA er en utrolig fin arena for å samle dansere som ellers kanskje står ganske alene i yrket sitt, og skape et fellesskap rundt dansen. Selv jeg som bor i Oslo, hvor det finnes flere muligheter for å ta danseklasser, oppsøker PRODA nettopp fordi det er et helt eget samhold og gir mye inspirasjon å møte andre som jobber profesjonelt med det samme. I en mindre by tror jeg et slikt tilbud kan bety ekstra mye. Det skaper en møteplass hvor dansere kan knytte kontakter, utveksle erfaringer og inspirere hverandre på tvers av bakgrunn og erfaring. Samtidig bidrar det til å gjøre dansemiljøet mer tilgjengelig og levende, og gir flere muligheten til å oppleve at det faktisk finnes et profesjonelt dansemiljø også der de bor. Jeg tror slike tilbud kan være avgjørende for at flere velger å flytte hjem eller bli boende på mindre steder, fordi de ikke trenger å gi slipp på den faglige utviklingen eller følelsen av å være en del av et større dansemiljø.
Hva er du opptatt av i dansearbeidet ditt akkurat nå, og hva har du lyst til å utforske videre?
-Jeg har alltid vært opptatt av å utvikle meg til en så allsidig danser som mulig, og å bygge en bred kompetanse som gir meg flere ben å stå på innenfor fagfeltet. Som danser opplever jeg at det er viktig å kunne bevege seg mellom ulike stilarter og uttrykk, og være åpen for nye utfordringer. Dette er noe jeg har fortsatt å utforske også etter endt utdanning, fordi jeg ønsker å utvikle meg videre, lære nye ting og holde meg relevant i en bransje som stadig er i endring.
For meg handler det også om å ta vare på både den fysiske formen og den kunstneriske motivasjonen. Danseyrket krever mye av kroppen, og det er viktig å opprettholde styrke, teknikk og bevegelighet for å kunne stå i yrket over tid. Samtidig trenger man arenaer som gir ny inspirasjon, faglige utfordringer og lyst til å fortsette å utvikle seg. Jeg tror kombinasjonen av fysisk vedlikehold, faglig påfyll og møte med andre utøvere er avgjørende for å bevare både motivasjonen og arbeidsgleden, og for å kunne fortsette å vokse som scenekunstner.
Tre ord som beskriver hva dans betyr for deg
-Tilhørighet, motivasjon, glede
Tusen takk, Ine Marie, for at du deler historien din og dine refleksjoner om danseglede, tilhørighet og fellesskap med oss!
Comments